Plantebasert: For miljø, dyr og folkehelse
Å spise mer plantebasert har blitt et svært aktuelt tema, og stadig flere velger nå et mer plantebasert kosthold. Det er mange årsaker til denne utviklingen. På den ene siden ser vi et stadig voksende engasjement for miljø, klima og dyrevelferd, og på den andre siden ønsker stadig flere å spise mer plantebasert av hensyn til egen helse.
Smak - aldri noe å savne
Man trenger ikke å savne noe når man spiser plantebasert – tvert imot! Med det store utvalget av råvarer og et raskt økende antall plantebaserte produkter i butikkene, har det aldri vært enklere å lage fristende retter for enhver smak. Et mer plantebasert kosthold åpner opp en verden av nye og spennende kulinariske opplevelser.
Flere og flere etterspør nå plantebaserte alternativer. For eksempel har plantemelk blitt konsumert i forskjellige kulturer i århundrer, men det er de siste tiårene at populariteten har skutt i været her i vår del av verden [1] [2]. I tillegg forbedres erstatningsprodukter som plantebasert «kjøttdeig» og vegetariske og veganske burgere raskt, og det blir stadig vanskeligere å skille dem fra kjøttbaserte alternativer [3].
Det er heller ikke bare erstatningsproduktene som øker i popularitet: Vi ser også en stor økning i antall plantebaserte kokebøker og bloggere. Utvalget av plantebasert mat har noe for enhver smak – enten man liker raske og enkle måltider eller elsker å eksperimentere på kjøkkenet i timevis. Mange tradisjonelle retter kan også lett gjøres plantebaserte med noen få justeringer.
Godt for kroppen – bedre helse
Det er bred enighet om at et variert kosthold med større andel plantebaserte ingredienser har en rekke fordeler sammenlignet med et kosthold der kun animalske produkter er i sentrum [4]. Mens et kosthold med overforbruk av animalske varer knyttes til økt helserisiko [5], bidrar et allsidig kosthold som vektlegger mat fra planteriket til forebygging og behandling av en rekke moderne livsstilssykdommer; hjerte-og karsykdom, diabetes type 2 og flere former for kreft [6]. Plantebasert mat forebygger i tillegg overvekt og fedme [7].
Et sunt plantebasert kosthold bør hovedsakelig baseres på grønnsaker, frukt, belgvekster, fullkorn, nøtter og frø [8]. Plantebaserte kjøttalternativer er også gode og sunne valg sammenlignet med deres animalske motparter [9] [10] [11]. Grønn Framtids arbeid gjør det lettere for alle å spise mer plantebasert og kunne forebygge de vanligste livsstilssykdommene.
Miljø - redd kloden
Global oppvarming, land- og vannforbruk, ressursforbruk, tap av biologisk mangfold og økende risiko for nye pandemier er noen av de mest alvorlige utfordringene verden står overfor i dag. Befolkningsveksten vil bidra til en ytterligere forsterkning av disse problemstillingene. Vårt matsystem er en fellesnevner vi ikke kommer utenom når vi skal løse vår tids største utfordringer.
Jordas klimasystem har en begrenset kapasitet for hvor mye det tåler, også kjent som planetens tålegrenser [12] [13]. Om vi overskrider denne kapasiteten kan det føre til store, irreversible endringer i jordas systemer, som kan føre til ytterligere global oppvarming og tap av biomangfold, og andre negative konsekvenser. Det globale matsystemet og dagens forbruksmønster spiller en stor rolle i å overskride kapasiteten [14]. Å endre på hva vi spiser kan derfor hjelpe både mennesker og planeten [15].
Klimakrise
Den pågående klimakrisa utgjør en betydelig trussel mot matsikkerhet [16], tilgang på drikkevann [17] og biologisk mangfold verden over [18], og forårsaker enorme naturkatastrofer. Ifølge FN står husdyrsektoren for 14,5 % av globale klimagassutslipp [19]. Uten et mer bærekraftig matsystem vil det ikke være mulig å nå målene til Paris-avtalen om å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5°C, uansett om vi hadde kuttet ut alt av fossilt brennstoff [20].
Klimaforskere og verdens ledende klimaeksperter i FNs klimapanel sier at et skifte mot et mer plantebasert kosthold vil redusere matrelaterte klimautslipp betydelig [21]. På et individuelt nivå kan det å bytte til et plantebasert kosthold redusere matrelaterte klimautslipp med opptil 50 % [22] [23] [24]. Om hele verden hadde gått over til et rent plantebasert kosthold kunne globale matrelaterte klimautslipp ha blitt redusert med opptil 70 % fram til 2050, sammenliknet med om man beholdt matvanene vi har i dag [25].
Smittsomme sykdommer
Zoonoser er sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker [26]. Sykdommene forårsakes av ulike typer smittestoff som virus, bakterier, sopp og parasitter [27]. Forskning tyder på at en økning i zoonotiske hendelser er knyttet til menneskers økende interaksjon med dyr, spesielt når det gjelder matproduksjon [28] [29] [30] [31].
Vår appetitt for kjøtt, egg og meieriprodukter har brakt oss i stadig tettere kontakt med både tamme og ville dyr ved å holde stadig flere av dem på små arealer, og invadere stadig flere av deres habitater. Sammen med menneskeskapt ødeleggelse av miljøet øker dette sannsynligheten for at virus hopper over artsbarrieren og som følgelig resulterer i nye zoonotiske sykdommer.
Dyrevelferd
Siden 50-tallet har nordmenns kjøttkonsum mer enn doblet seg [32]. På grunn av den intensiverte produksjonen lever mange dyr i matindustrien under forhold som fratar dem muligheten for naturlig utfoldelse [33]. Ved å snu kostholdet tilbake til en mer plantebasert retning kan kjøttproduksjonen bli langt mindre intensiv og dermed bedre dyrevelferden betydelig.
Enten det er griser, kyr, høner eller fisk, forårsaker industrielt dyrehold lidelse for utallige dyr, som alle er sansende vesener og har komplekse sosiale liv [34] [35] [36] [37] [38]. De aller fleste av oss er glad i dyr, og liker ikke å se dyr lide. Samtidig spiser en gjennomsnittlig person med et vestlig kosthold tusenvis av dyr i løpet av livet uten å kjenne til forutsetningene dyr lever under i vårt industrielle dyrehold.
Et mer plantebasert kosthold reduserer behovet for at dyr må leve under disse forholdene og gir bøndene mulighet for å kunne ha mer tid og omsorg for hvert enkelt dyr. Takket være det store utvalget av kjøtt- og melkeerstatninger og mer kunnskap om plantebasert matlaging er det nå enklere enn noen gang å velge dyrevennlige plantebaserte løsninger!
Rettferdighet - bidra til å bygge en rettferdig verden
Befolkningsveksten medfører en stadig økende risiko for sult, vannmangel og miljøkatastrofer. Spørsmålet om hvordan vi kan mette verdens befolkning på en rettferdig og bærekraftig måte har aldri vært viktigere. Et plantebasert kosthold utnytter ressursene på en mer direkte og derfor mer bærekraftig måte [39] [40]. Det medfører igjen mindre forurensning og mindre bruk av sprøytemidler og antibiotika [41] [42], og er nødvendig for at verdens ressurser kan rekke til alle og fordeles rettferdig.
Omtrent en tredjedel av det globale jordbruksarealet brukes til å dyrke fôr til husdyr [43]. Hvis alle avlinger ble brukt utelukkende til menneskemat, ville det vært nok mat til å mette 10 milliarder mennesker innen 2050 innenfor miljøvennlige grenser [44] [45] [46] [47].
Et mer plantebasert kosthold kan bidra til å skape en mer rettferdig verden og en mer bærekraftig matforsyning.
Plantebaserte alternativer til kjøtt – et godt valg for helsen
Et plantebasert kosthold trenger ikke å inkludere plantebaserte kjøttalternativer – mange velger isteden å basere måltidene sine på råvarer som grønnsaker, belgvekster, fullkorn, nøtter og frukt. Samtidig kan plantebaserte alternativer være et praktisk og godt tillegg. De gjør det enkelt å lage kjente og populære retter, og passer godt når man ønsker et raskt, mettende og proteinrikt måltid. Selv om plantebaserte kjøttalternativer er laget for å ligne animalske produkter, har de ofte en ernæringsprofil som er gunstigere for helsen.
Ifølge Helsedirektoratet inneholder plantebaserte alternativer som regel mindre mettet fett og kalorier enn kjøttproduktene de erstatter, samtidig som de har tilsvarende proteininnhold og mer fiber [48]. Produkter uten animalske ingredienser er i tillegg naturlig fri for kolesterol. Forskning har også vist at de kan støtte både vektnedgang og muskeloppbygging [49]. Utvalget av plantebaserte produkter er stort, og helsedirektoratet anbefaler spesielt de som er rike på grønnsaker og belgvekster [50].
Ved å velge plantebaserte alternativer unngår du også kjøttprodukter som er forbundet med økt helserisiko. Allerede i 2015 klassifiserte Verdens helseorganisasjon (WHO) ultrabearbeidet kjøtt som kreftfremkallende, og rødt kjøtt som sannsynlig kreftfremkallende [51]. Nyere forskning peker også på økt risiko for blant annet bryst-, lunge- og tarmkreft ved høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt [52]. Å bytte disse produktene med plantebaserte alternativer kan derfor være et godt valg for helsen.
[1] Swati Sethi mfl., «Plant-Based Milk Alternatives an Emerging Segment of Functional Beverages: A Review», Journal of Food Science and Technology (New Delhi) 53, nr. 9 (2016): 3408–23, https://doi.org/10.1007/s13197-016-2328-3.
[2] Jessica Aschemann-Witzel mfl., «Plant-Based Food and Protein Trend from a Business Perspective: Markets, Consumers, and the Challenges and Opportunities in the Future», Critical Reviews in Food Science and Nutrition (United States) 61, nr. 18 (2021): 3119–28, https://doi.org/10.1080/10408398.2020.1793730.
[3] Yu Wang mfl., «Recent Advances in the Processing and Manufacturing of Plant-Based Meat», Journal of Agricultural and Food Chemistry (United States) 71, nr. 3 (2023): 1276–90, https://doi.org/10.1021/acs.jafc.2c07247.
[4] Helsedirektoratet, Kostråd for god helse og gode liv (Helsedirektoratet, 2024), https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen/kostrad-for-befolkningen-pdf-versjon.pdf/_/attachment/inline/f81cb766-f637-4953-bd57-12adcf73c9b3:60d0ea7e0ec122b8f5853a4eb12e0ae2e7cd8454/Kostr%C3%A5d%20for%20god%20helse%20og%20gode%20liv%20-%20PDF-versjon%2015.%20august%202024.pdf.
[5] Maryam S. Farvid mfl., «Consumption of Red Meat and Processed Meat and Cancer Incidence: A Systematic Review and Meta-Analysis of Prospective Studies», European Journal of Epidemiology (Dordrecht) 36, nr. 9 (2021): 937–51, https://doi.org/10.1007/s10654-021-00741-9.
[6] Yeli Wang mfl., «Associations between Plant-Based Dietary Patterns and Risks of Type 2 Diabetes, Cardiovascular Disease, Cancer, and Mortality – a Systematic Review and Meta-Analysis», Nutrition Journal (England) 22, nr. 1 (2023): 46–46, https://doi.org/10.1186/s12937-023-00877-2.
[7] Elena C. Hemler og Frank B. Hu, «Plant-Based Diets for Personal, Population, and Planetary Health», Advances in Nutrition (Bethesda, Md.) (United States) 10, nr. Supplement_4 (2019): S275–83, https://doi.org/10.1093/advances/nmy117.
[8] Nasjonalt råd for ernæring, Vegetar- og vegankost – ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring (Helsedirektoratet, 2021), https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/vegetar-og-vegankost-ekspertuttalelse-fra-nasjonalt-rad-for-ernaering.
[9] Nasjonalt råd for ernæring, Vegetar- og vegankost – ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring.
[10] Christopher J Bryant, «Plant-Based Animal Product Alternatives Are Healthier and More Environmentally Sustainable than Animal Products Plant-Based Animal Product Alternatives Are Healthier and More Environmentally Sustainable than Animal Products», Future Foods : A Dedicated Journal for Sustainability in Food Science 6 (2022): 100174-.
[11] Farvid mfl., «Consumption of Red Meat and Processed Meat and Cancer Incidence».
[12] Johan Rockström mfl., «Planetary Boundaries: Exploring the Safe Operating Space for Humanity», Ecology and Society 14, nr. 2 (2009): 32-, https://doi.org/10.5751/ES-03180-140232.
[13] Katherine Richardson mfl., «Earth beyond Six of Nine Planetary Boundaries», Science Advances 9, nr. 37 (2023): eadh2458–eadh2458, https://doi.org/10.1126/sciadv.adh2458.
[14] Marco Springmann mfl., «Options for Keeping the Food System within Environmental Limits», Nature (London) (London) 562, nr. 7728 (2018): 519–25, https://doi.org/10.1038/s41586-018-0594-0.
[15] Hemler og Hu, «Plant-Based Diets for Personal, Population, and Planetary Health».
[16] Tim Wheeler og Joachim von Braun, «Climate Change Impacts on Global Food Security», Science (American Association for the Advancement of Science) (United States) 341, nr. 6145 (2013): 508–13, https://doi.org/10.1126/science.1239402.
[17] Simon N. Gosling og Nigel W. Arnell, «Global Assessment of the Impact of Climate Change on Water Scarcity», Climatic Change (Dordrecht) 134, nr. 3 (2016): 371–85, https://doi.org/10.1007/s10584-013-0853-x.
[18] Céline Bellard mfl., «Impacts of Climate Change on the Future of Biodiversity», Ecology Letters (Oxford, UK) 15, nr. 4 (2012): 365–77, https://doi.org/10.1111/j.1461-0248.2011.01736.x.
[19] Organisation des Nations Unies pour l’alimentation et l’agriculture, red., Tackling Climate Change through Livestock: A Global Assessment of Emissions and Mitigation Opportunities (FAO, 2013).
[20] Michael A. Clark mfl., «Global Food System Emissions Could Preclude Achieving the 1.5° and 2°C Climate Change Targets», Science (American Association for the Advancement of Science) (United States) 370, nr. 6517 (2020): 705–8, https://doi.org/10.1126/science.aba7357.
[21] Katherine Calvin mfl., IPCC, 2023: Climate Change 2023: Synthesis Report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [Core Writing Team, H. Lee and J. Romero (eds.)]. IPCC, Geneva, Switzerland., med Hoesung Lee (Intergovernmental Panel on Climate Change, 2023), https://doi.org/10.59327/ipcc/ar6-9789291691647.
[22] E. Hallström mfl., «Environmental Impact of Dietary Change: A Systematic Review», Journal of Cleaner Production 91 (2015): 1–11, https://doi.org/10.1016/j.jclepro.2014.12.008.
[23] Morena Bruno mfl., «The Carbon Footprint of Danish Diets», Climatic Change (Dordrecht) 156, nr. 4 (2019): 489–507, https://doi.org/10.1007/s10584-019-02508-4.
[24] Peter Scarborough mfl., «Vegans, Vegetarians, Fish-Eaters and Meat-Eaters in the UK Show Discrepant Environmental Impacts», Nature Food (England) 4, nr. 7 (2023): 565–74, https://doi.org/10.1038/s43016-023-00795-w.
[25] Marco Springmann mfl., «Analysis and Valuation of the Health and Climate Change Cobenefits of Dietary Change», Proceedings of the National Academy of Sciences – PNAS (United States) 113, nr. 15 (2016): 4146–51, https://doi.org/10.1073/pnas.1523119113.
[26] Zdenek Hubalek, «Emerging Human Infectious Diseases: Anthroponoses, Zoonoses, and Sapronoses», Emerging Infectious Diseases (United States) 9, nr. 3 (2003): 403–4, https://doi.org/10.3201/eid0903.020208.
[27] F. X. Meslin mfl., «Public Health Implications of Emerging Zoonoses», Revue Scientifique et Technique (International Office of Epizootics) (France) 19, nr. 1 (2000): 310-, https://doi.org/10.20506/rst.19.1.1214.
[28] Jessica H. Leibler mfl., «Industrial Food Animal Production and Global Health Risks: Exploring the Ecosystems and Economics of Avian Influenza», EcoHealth (New York) 6, nr. 1 (2009): 58–70, https://doi.org/10.1007/s10393-009-0226-0.
[29] Romain Espinosa mfl., «Infectious Diseases and Meat Production: Infectious Diseases and Meat Production», Environmental & Resource Economics (Dordrecht) 76, nr. 4 (2020): 1019–44, https://doi.org/10.1007/s10640-020-00484-3.
[30] Bryony A. Jones mfl., «Zoonosis Emergence Linked to Agricultural Intensification and Environmental Change», Proceedings of the National Academy of Sciences – PNAS (United States) 110, nr. 21 (2013): 8399–404, https://doi.org/10.1073/pnas.1208059110.
[31] David J. Civitello mfl., «Biodiversity Inhibits Parasites: Broad Evidence for the Dilution Effect», Proceedings of the National Academy of Sciences – PNAS (United States) 112, nr. 28 (2015): 8667–71, https://doi.org/10.1073/pnas.1506279112.
[32] Helsedirektoratet, Utviklingen i norsk kosthold 2023 (Helsedirektoratet, 2023), https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold-2023.
[33] Sytske van der Laan mfl., «Animal Lives Affected by Meat Consumption Trends in the G20 Countries», Animals (Basel) (Switzerland) 14, nr. 11 (2024): 1662-, https://doi.org/10.3390/ani14111662.
[34] Lori Marino og Christina M. Colvin, «Thinking Pigs: A Comparative Review of Cognition, Emotion, and Personality in Sus Domesticus», International Journal of Comparative Psychology 28 (2015), https://doi.org/10.46867/ijcp.2015.28.00.04.
[35] J. L. Edgar mfl., «Protective Mother Hens: Cognitive Influences on the Avian Maternal Response», Animal Behaviour (London) 86, nr. 2 (2013): 223–29, https://doi.org/10.1016/j.anbehav.2013.05.004.
[36] John P. Kent, «The Cow–Calf Relationship: From Maternal Responsiveness to the Maternal Bond and the Possibilities for Fostering», Journal of Dairy Research (Cambridge, UK) 87, nr. S1 (2020): 101–7, https://doi.org/10.1017/S0022029920000436.
[37] Lynne U. Sneddon, «Evolution of Nociception and Pain: Evidence from Fish Models», Philosophical Transactions of the Royal Society of London. Series B. Biological Sciences (England) 374, nr. 1785 (2019): 20190290-, https://doi.org/10.1098/rstb.2019.0290.
[38] Céline Bonnet mfl., «Viewpoint: Regulating Meat Consumption to Improve Health, the Environment and Animal Welfare», Food Policy 97 (2020): 101847-, https://doi.org/10.1016/j.foodpol.2020.101847.
[39] Alon Shepon mfl., «The Opportunity Cost of Animal Based Diets Exceeds All Food Losses», Proceedings of the National Academy of Sciences – PNAS (United States) 115, nr. 15 (2018): 3804–9, https://doi.org/10.1073/pnas.1713820115.
[40] A. Shepon mfl., «Energy and Protein Feed-to-Food Conversion Efficiencies in the US and Potential Food Security Gains from Dietary Changes», Environmental Research Letters (Bristol) 11, nr. 10 (2016): 105002-, https://doi.org/10.1088/1748-9326/11/10/105002.
[41] Vangelis Economou og Panagiota Gousia, «Agriculture and Food Animals as a Source of Antimicrobial-Resistant Bacteria», Infection and Drug Resistance (New Zealand) 8, nr. default (2015): 49–61, https://doi.org/10.2147/IDR.S55778.
[42] Isra Mahmood mfl., «Effects of Pesticides on Environment», i Plant, Soil and Microbes, med Mohd Sayeed Akhtar mfl. (Springer International Publishing AG, 2016), https://doi.org/10.1007/978-3-319-27455-3_13.
[43] Henning Steinfeld og FAO, Livestock’s Long Shadow: Environmental Issues and Options (Food and Agriculture Organization of the United Nations, 2006).
[44] Jonathan A. Foley mfl., «Solutions for a Cultivated Planet», Nature (London) (London) 478, nr. 7369 (2011): 337–42, https://doi.org/10.1038/nature10452.
[45] Joan Sabaté og Sam Soret, «Sustainability of Plant-Based Diets: Back to the Future», The American Journal of Clinical Nutrition (United States) 100, nr. suppl_1 (2014): 476-482S, https://doi.org/10.3945/ajcn.113.071522.
[46] M. Berners-Lee mfl., «Current Global Food Production Is Sufficient to Meet Human Nutritional Needs in 2050 Provided There Is Radical Societal Adaptation», Elementa (Washington, D.C.) 6, nr. 1 (2018), https://doi.org/10.1525/elementa.310.
[47] Dieter Gerten mfl., «Feeding Ten Billion People Is Possible Within Four Terrestrial Planetary Boundaries», Nature Sustainability (Goddard Space Flight Center) 3, nr. 3 (2020): 200–208, https://doi.org/10.1038/s41893-019-0465-1.
[48] Nasjonalt råd for ernæring, Vegetar- og vegankost – ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring.
[49] Christopher J Bryant, «Plant-Based Animal Product Alternatives Are Healthier and More Environmentally Sustainable than Animal Products Plant-Based Animal Product Alternatives Are Healthier and More Environmentally Sustainable than Animal Products».
[50] Nasjonalt råd for ernæring, Vegetar- og vegankost – ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring.
[51] «IARC Monographs Evaluate Consumption of Red and Processed Meat», World Food Regulation Review (Burnham) 25, nr. 6 (2015): 30-.
[52] Farvid mfl., «Consumption of Red Meat and Processed Meat and Cancer Incidence».